Selv om isdekket i 2008 ikke passerte fjorårets er det verdt å merke seg at 2008 har vært et spesielt år. Smeltingen i august måned overgår alle år for samme måned siden vi fikk presise satellittdata i 1979. Videre har isdekket i smeltesesongen i 2008 blitt mer redusert enn i 2007 fordi det var mer is i Arktis i vinter (ved inngangen til smeltesesongen) enn i 2007. For første gang siden vi fikk satellittbilder var både Nordvestpassasjen og Nordøstpassasjen samtidig åpen. Disse eksemplene viser at 2008 på mange måter kan omtales som et rekordår. 

National Snow and Ice Data Center (NSIDC) i Boulder melder at minimum isdekke inntraff 12. september i år. Det er tidligere enn vanlig og man kan ikke utelukke en ytterligere reduksjon av isdekket, da i første rekke på grunn av sammenstuing av is mer enn videre smelting. NSIDC fortsetter å overvåke issituasjonen i månedene framover, blant annet for å se hvor raskt tilfrysingen skjer.

Mens den sentrale del av Arktis opplevde lite is i 2007 har ikke det skjedd i samme utstrekning i år. Derimot har det vært større tap av is i Beufort-, Laptev- og Grønlandshavet i år sammenlignet med i fjor.

- Selv om utbredelsen av is er noe større i år enn i fjor, viser observasjoner de siste årene at både havisen i Arktis og smelting av isbreer skjer raskere enn hva som er antatt i ACIA-rapporten og Klimapanelets 4. hovedrapport. Vi kan ikke utelukke at sommerisen er borte i Arktis allerede om noen få tiår. At isutbredelsen i 2008 skulle bli så lav har overrasket meg. I fjor var det ekstreme forhold i Arktis fordi man hadde en kombinasjon av stor smelting og en værsituasjon som førte til at is drev ut av Polhavet med vinden, sier Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt.

- Dette ble tydelig illustrert når den franske seilbåten Tara høsten 2006 frøs inn i Nansens "fotspor" og brukte mindre enn halvparten av tiden på å drive tvers over Polhavet sammenlignet med Fridtjof Nansen med polarskuta Fram i 1893-96. Kunnskap om klimaendringene i Arktis og effektene av disse har betydning globalt og vil være en viktig premiss ved internasjonale klimaforhandlingene. For Norge som polarnasjon er det derfor naturlig at kunnskap om is og klima er et satsingsområde fremover, sier Winther.

Foto: C. von Quillfeldt/Norsk Polarinstitutt