Glasiologene arbeidet deler av tiden i snøsjakter. Foto: Norsk Polarinstitutt

Alle de fire glasiologene på ekspedisjonen til Fimbulisen er kvinner, under ledelse av seniorforsker Elisabeth Isaksson fra Norsk Polarinstitutt.

På det syv uker lange feltarbeidet på isbremmen Fimbulisen og Jutulstraumen i Antarktis utførte glasiologene isbevegelsestudier og radarmålinger av isdybde, de studerte hvor mye is som smelter på bunnen av isbremmen, boret iskjerner og gravde snøsjakter for å finne ut hvor mye det snør hvert år og hva snøen inneholder.

Til tross for flere perioder med dårlig vær underveis er all planlagt forskning gjennomført.  Planen er å gjenta målingene på de samme stedene under ekspedisjonens neste sesong i 2010/2011.

Under feltarbeidet på isen har glasiologene satt ut nesten 50 stasjoner som med hjelp av radar skal måle smeltning under isbremmen. Det er også satt opp 10 stakenet som skal beregne isbevegelse  og deformasjon i isen mellom de to måleperiodene. Denne informasjonen er viktig for tolkning av annen glasiologisk data, samt for modelleringsarbeidet.

Forskerne har boret ca. 100 meter iskjerner fra ni ulike steder på isen, og også tatt snøprøver for ulike typer analyser. Det finnes ingen meteorologisk stasjon i området, så informasjonen fra iskjernene regnes som svært viktig. Iskjernerne vil gi oss informasjon om blant annet hvor mye det har snødd og hvor mye lufttemperaturen har variert de siste 25 årene. Iskjernene vil bli transportert nedfruset i en container med båt fra Antarktis og til Norsk Polarinstitutt i Tromsø der de skal analyseres av forskerne.

Glasiologene på Fimbulisen består av (f.v.) Elisabeth Isaksson, Anna Sinisalo, Kirsty Langley og Helgard Anschuetz (helt t.h.). På bildet er også sikkerhetsansvarlig Harvey Goodwin (nummer to fra høyre). Foto: Norsk Polarinstitutt

Forskningsmaterialet som glasiologene har samlet inn under den første sesongen og de dataene som vil tikke inn fremover utgjør et stort fremtidig arbeid. Dataene vil gi svar på blant annet hvor tykk isbremmen er og hvor variabel snø og islagringen på isen er. De vil også gi et mål på hvor representative de ulike snøkjernene er fra områdene.
De glasiologiske data skal også sammenlignes med de oseanografiske målingene som er gjort under ekspedisjonen, for på den måten bedre oppnå et helhetlig bilde av klimaforholdene på og under Fimbulisen.

Lenker:

Ekspedisjonens nettside

Iskjerneboring. Foto: Norsk Polarinstitutt

Glasiologene kjørte ca 200 mil med bandvogn på isen under ekspedisjonens første sesong. Foto: Norsk Polarinstitutt