|
 | Forsker og hovedforfatter av artikkelen, Helgard Anschütz, med iskjerne i Antarktis. Foto: Elisabeth Isaksson / Norsk Polarinstitutt
Resultatene fra studien som nå gjengis i tidsskriftet ”JGR-Atmospheres” viser at enkelte deler av Øst-Antarktis har mindre nedbør enn tidligere antatt. – Dette er en meget interessant observasjon siden andre studier har funnet en økning på snø i deler av Øst-Antarktis, sier forsker og hovedforfatter av artikkelen, Helgard Anschütz, fra Norsk Polarinstitutt. Dataene stammer fra ekspedisjonen ”Antarktistraversen” som reiste fra den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land til Sørpolen og tilbake i forbindelse med det Internasjonale Polaråret 2007-2008. Målet med ekspedisjonen, som varte i to sesonger, var å få en bedre forståelse av klimaendringene i området. Under ekspedisjonen ble flere iskjerner hentet opp fra isen. Fire iskjerner fra den første sesongen er blitt analysert ved Polarinstituttet sitt laboratorium i Tromsø. Forskerne har målt de elektriske egenskapene til iskjernene for å avgjøre hvor mye snø som faller og hvordan snøfallet har endret seg over tid i Øst-Antarktis. Iskjernene har gitt unik informasjon om is og snø i området hele 350 år tilbake i tid, og utgjør en viktig kunnskap om massebalansen til den antarktiske innlandsisen. Studien fant en nedgang på mer enn 20 % snø i tre av de fire iskjernene de siste 200 årene, sammenlignet med de første 150 årene av perioden. – Betydningen av denne forskningen er knyttet til at variasjoner av snømengdene i Antarktis påvirker det globale havnivået. Øker nedbøren i Antarktis bidrar det til å senke havnivået, mens hvis snømengdene avtar vil det føre til havnivåøkning, sier prosjektleder og direktør Jan-Gunnar Winther fra Norsk Polarinstitutt. Men selv om iskjernene gir veldig detaljert informasjon, gir de bare informasjon om akkurat det stedet de er tatt opp. Når prosjektet som har en varighet på fire år fullføres i 2011, vil dataene gi framskritt i forståelsen av hvordan denne delen av Antarktis passer inn i det større klimapuslespillet på den sørlige halvkule. Vi vil også få kunnskap om hvordan klimaet der har endret seg tidligere, og hvordan Dronning Maud Land kan endre seg i framtida. Antarktistraversen var en del av Det internasjonale polarårprosjektet Trans-Antarctic Scientific Traverses Expeditions – Ice Divide of East Antarctica (TASTE-IDEA), og ble regnet som den største norske forskningsekspedisjonen i moderne tid. Artikkelen kan lastes ned herfra: http://www.agu.org/pubs/crossref/2009/2009JD012204.shtml Artikkelen er også publisert i forskning.no
Ingressfoto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt
|
