Fjellrypene har en sirkumpolar utbredelse i nordlige tempererte og arktiske strøk, i tillegg til Alpene og Pyreneene. Svalbardrypas utbredelse er begrenset til Svalbard og Frans Josef Land (Russland). Svalbardrypa er den eneste landlevende fuglen som oppholder seg på øygruppen hele året, og den hekker over det meste av Svalbard bortsett fra i de nordøstligste deler. Det er ikke konstatert at fuglen hekker på Kvitøya, Kongs Karls Land, Hopen og Bjørnøya. Svalbardrypa skifter habitat fra sommer til vinter, og den forlater gjerne hekkeområdene i september–oktober. Svalbardrypenes vinterområder og eventuelle migrasjonsruter er ikke kjent, men man antar at de søker til relativt snøfrie områder under fuglefjell eller andre områder med rik vegetasjon.

Steggene ankommer hekkeområdene i midten av mars og de etablerer raskt territorier. Hønene kommer tidlig i april. De beste habitatene ligger i sørvendte skråninger der snøen smelter tidlig. Høyde over havet, vegetasjon og hvordan terrenget er kupert bestemmer hvilke områder steggene tar i bruk. Territorier i optimale habitater (områder med mange vindblåste rygger med vegetasjon) etableres først, etterfulgt av mer marginale territorier. Steggene kommer tilbake og forsvarer de samme territoriene år etter år. Hønene velger forskjellige territorier (og stegger) fra år til år, men returnerer til de samme generelle hekkeområdene. Det er ikke kjent om bestanden av svalbardrype varierer syklisk slik det er påvist hos fjellryper andre steder (6–10 års svingninger i Skottland, Island og Alaska).

Foto: W. Dallmann/Norsk Polarinstitutt

Svalbardrypene har få naturlige fiender. De viktigste predatorene er fjellrev, polarmåke og tyvjo. Dietten varierer med sesongene. Harerug er den viktigste fødeplanten sommer og tidlig høst. Senhøstes og tidlig vinter er ulike arter rapp og fjellbunke viktige. Fra november til februar er rødsildre og tuesildre viktige fødeplanter, mens polarvier er viktige fra mars–april og utover våren.

Paringen skjer sent i mai. Reiret plasseres i øvre del av territoriet på tørr mark og består av en 1–2 cm fordypning dekket med ulike plantedeler. Eggleggingen (9–11 egg i kullet) starter i første halvdel av juni, men den kan utsettes noe i år med sen snøsmelting. Dersom rugingen mislykkes og paret mister eggene kan de legge nye egg, men antallet er da noe lavere. Steggene kan ha flere høner i territoriet sitt, men høne nummer to legger egg senere og får færre kyllinger enn høne nummer æn. Eggene er gulbrune med kraftige brunsvarte flekker og skjolder. Høna ruger i om lag 21 dager, og de nyklekte kyllingene veier ca. 16 g. Høna forlater reiret sammen med kyllingene etter 1–2 dager. Etter 10–12 dager er kyllingene flygedyktige, men de holder seg sammen med mora i 10–12 uker før de blir selvstendige. Parbindingen mellom stegg og høne oppløses etter at høna forlater reiret med kyllingene. Steggen forlater territoriet i midten av juli på jakt etter bedre beiteområder. Rypene blir kjønnsmodne etter ca. 10 måneder.

Det foreligger ingen bestandsestimater for svalbardrype. Så langt viser overvåkingen fra et begrenset område at tettheten i hekkebestanden varierer fra år til år mellom tre og fem stegger per km2. Svalbardrypa er en viktig småviltart som det har vært drevet utstrakt jakt på i flere hundre år, uten at det har eksistert informasjon om bestandens størrelse eller status. Arten er jaktbar på Svalbard, med begrenset jakttid. I 1997 startet man registrering av jaktuttaket og fram til 2004 er det tatt ut mellom 800 og 1750 ryper i året.