Her finner du faktaark på norsk og engelsk om følgende temaer: Havisutbredelse, Hvorfor er havis viktig, Sollys og havis og Havistykkelse.

Det antarktiske kontinent - så langt unna Norge som mulig, så uendelig stort og uberørt. Dette er en del av verden som kan gi svar på flere spørsmål som stadig blir mer aktuelle. Hvordan endret klimaet seg i tidligere tider? Er det sammenheng mellom klimautviklingen i syd og i nord? Hvilke overlevelsesstrategier benytter dyr som lever i slike unike naturområder og hvordan vil de tåle eventuelle endringer? Hvor utsatt er Antarktis for miljøgifter som transporteres langveis fra med luft, hav og is? Dette er blant de spørsmål norsk forskning i Antarktis vil ha svar på.

Antarktis domineres totalt av snø og breis, og derfor er det naturlig at glasiologi – eller studiet av snø og is – er en viktig del av forskningen i Antarktis. Norske glasiologer arbeider hovedsaklig med klimarelaterte problemstillinger: Hvordan så klimaet ut i tidligere tider? Vokser eller minsker isen i Antarktis?

Antarktis er en ypperlig indikator for jordens miljøtilstand, og nettopp for å kunne opprettholde denne verdien er det viktig å sørge for at aktiviteten der påvirker miljøet minst mulig. Den norske forskningsstasjonen Troll ligger i et helt unikt miljø som det er viktig å ta vare på.

Det finnes omtrent 45 arter av sjøfugler i Antarktis, men bare noen få har tilpasset seg det ekstreme miljøet inne på kontinentet. Her lever de på grensen av hva som er fysiologisk mulig og kan fly turer på opptil 11 000 km for å finne mat.

Det meste av Antarktis er dekket av is, men der fjellene stikker opp av isen er de stort sett helt fri for vegetasjon. Dette gir geologene en unik mulighet til å studere bergartenes dannelseshistorie og de ulike geologiske prosessene som har funnet sted dypt nede i jordskorpa. Norsk Polarinstitutt har nasjonalt ansvar for kartlegging av det norske kravområdet i Antarktis, som inkluderer geologisk kartlegging og forskning.

Atmosfæren er en av grunnforutsetningene for livet på jorden. Den er et bevegelig medium som hurtig transporterer forskjellige stoffer over lange avstander og bidrar til at miljøgifter og andre forurensninger spres globalt. Utslipp av skadelige stoffer i Norge kan nå pingvinene i Antarktis i løpet av et par år. Atmosfæreforskningen ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis er et norsk bidrag til studier av globale miljøproblemer.

Omtrent 10 % av landområdene i Antarktis er isbremmer, dvs. isbreer som flyter på havet. I Antarktis er det ingen elver, men store mengder ferskvann renner ut i havet når undersiden av isbremmene smelter. Nyere forsknings-resultater viser at den største ferskvannstilførselen til havet rundt Antarktis kommer fra isbremmene langs kysten av Dronning Maud Land.

I Antarktis finnes noen av de siste, store uberørte naturområder i verden. Cruiseturismen til Antarktis har økt kraftig de seinere årene. Norske turoperatører står nå for 20 prosent av denne turismen.

Mens andre forskningsnasjoner i Antarktis har plassert sine stasjoner på snø er den norske stasjonen Troll plassert på isfri berggrunn, 1295 moh og 235 km fra iskanten i Dronning Maud Land. Den nærmeste naboen er Sør-Afrikas forskningsstasjon SANAE, 280 km unna. Norge driver også to små feltstasjoner i Antarktis: Stasjonen Tor i Svarthamaren verneområde og en stasjon på den sub-antarktiske Bouvetøya.

Norske arktiske områder er varierte og sammensatte. Her finnes isbreer, tundraområder, fjell, øyer, fjorder og store havområder. Forandringer i ett område av Arktis innvirker på forholdene i andre områder - og noen ganger på resten av kloden. Menneskelig aktivitet i andre deler av verden er dessuten av stor betydning for Arktis, både gjennom klimapåvirkning og utslipp av miljøgifter. Arktis gir tidlig varsel om klimaendringer, og området spiller en viktig rolle i det globale klimasystemet.

Isbjørnen er den største av verdens bjørnearter. Den har hele Arktis som sitt leve-område og har for mange blitt selve symbolet på arktisk villmark. Isbjørnen tilbringer en stor del av livet på sjøisen, og den er derfor avhengig av isdekt hav for å overleve.

Mange miljøgifter anrikes i næringskjedene. De fleste studier i Arktis har sett på arter som står høyt i næringskjedene og som har høyest nivå av miljøgifter. Tre studier i Transportog effektprogrammet så i stedet på hvilke prosesser som styrer opptak i dyreplankton og videre overføring til fisk, fugl og pattedyr. Dette faktaarket er resultater fra Transport- og effektprogrammet.

Hensikten med å overvåke miljøgifter er å gi forvaltningen grunnlag for å treffe beslutninger om tiltak. Siden miljøgifter transporteres over landegrensene, er internasjonale avtaler et viktig instrument.

Svalbardrypa (Lagopus muta hyperborea) er den eneste fuglearten som lever på Svalbard hele året. Den har mange fysiologiske og atferdsmessige tilpasninger til livet i Arktis. Svalbardrypene er studert av forskere på Svalbard siden tidlig på 1980-tallet. Hovedfokuset har vært ulike tilpasninger til skiftende lys- og miljøforhold, hekkebiologi og sosial organisering. Fortsatt mangler kunnskap både om økologien til arten, vinterbiologien, trekkruter og om hvordan bestandsstørrelsen varierer. Dette er viktig informasjon for å kunne forvalte bestanden av svalbardrype på en god måte.

Tilgjengelig statistikk indikerer at snøscootertrafikken på Svalbard har økt betydelig i omfang de seinere årene. Antallet registrerte snøscootere økte med 50 % på 1990-tallet, og bensinsalget i Longyearbyen i scootersesongen har økt med 75 % fra 1995. Antall gjestedøgn på overnattingsbedrifter i Longyearbyen i scootersesongen har økt med 155 % siden 1995. Folketallet har i samme periode gått opp.

Geologisk kartlegging i de norske polarområdene Svalbard, Jan Mayen og Dronning Maud Land.